RPA kontra integrasjon
Som oftest handler RPA om å flytte informasjon mellom to eller flere forskjellige programmer. En ordre kommer in i system A, et produkt skal så sendes fra system B. En pasient logger seg inn på et sykehus via system M, hvorpå en doktor trenger å se deres informasjon som er lagret i system N. En person legger inn et forsikringskrav via system X og et svar genereres i system Y. Og så videre. Det er ikke et nytt problem å få forskjellige systemer til å prate sammen, og RPA er ikke den eneste veien å løse dette.
Systemintegrasjon har allerede blitt brukt en god stund. Dets overordnede mål er å bringe sammen forskjellige systemer og få de til å jobben sammen på en så god måte at de kan bli sett på som et enkelt system.
Når jeg valgte å forlate integrasjonsverdenen til fordel for RPA, ble jeg overrasket over likhetene og forskjellene i tankemåtene. De besvarte de samme spørsmålene, men på hver sin måte.
Den enkleste måten å forklare forskjellene er at RPA er en rask integrasjon som er enkel å implementere samtidig som det er billig og kan være gjennomført i løpet av relativt kort tid. Likevel vil en RPA-løsning ikke være gyldig for evig. Det er selvfølgelig mulig og også tilrådelig å nærme seg RPA på en strategisk måte, men i denne artikkelen fokuserer jeg på å forklare de teknologiske forskjellene mellom de to løsningene.
RPA vil ofte kunne tilby en billigere og rask løsning på den samme utfordringen som integrasjon søker å løse. RPA sitt konkurransefortrinn kommer fra dets lettvektsstruktur, som tillater implementering og integrering uten endringer av de eksisterende systemene. Mange systemtunge organisasjoner lider av å ikke ha mulighet til å optimalisere prosessene sine på grunn av høye kostnader og de operasjonelle innvirkningene en eventuell nyinstallasjon vil ha. I stedet for å bytte ut de gamle systemene, fungerer RPA på samme måte som en menneskelig ressurs, ved å lage en kommunikasjonsbro mellom de forskjellige IT-systemene. En mykvarerobot kan bli opplært i enkle prosesser på få dager, som betyr at deres innvirkning og verdi kan bli realisert veldig raskt. I tillegg til dette kan den samme teknologien bli programmert til nye arbeidsoppgaver ettersom organisasjonens behov endrer seg. Fra et brukerperspektiv, så krever RPA mye mindre spesialiserte evner enn å sette opp et integrasjonssystem. Mange RPA tilbydere har laget produkter som ikke krever programmeringsbakgrunn eller kodeerfaring. Til sammenligning vil integrasjon kreve en spesialist.
Mens dette kan se ut som en glorifisering av RPA, så er det også med på å fremheve de gode og dårlige sidene ved begge løsningene. En rask og billig løsning er ofte det en kunde er ute etter, men en mer spesialisert løsning vil noen ganger være bedre. Systemintegrasjon er en flott løsning når systemene har høye krav av robusthet, men i mange mindre prosesser vil RPA kunne gi en tilstrekkelig løsning.
Gå morgendagens utfordringer i møte med digital arbeidskraft ved din side! Kontakt oss for å finne ut av automasjonspotensiale som ligger i din organisasjon.
Article: Emma Luukka – RPA Solutions Consultant, Digital Workforce
Picture Patrik Theander license CC BY 2.0